Vi er i ferd med å legge et svært annerledes år bak oss. De fleste tenker nok “godt er det”, oss inkludert. Situasjoner som fører til økt isolasjon og ensomhet er det de færreste som drømmer om, og er det noe denne pandemien har minnet oss på, så er det viktigheten av funksjonelle frivillige organisasjoner.
Full stans
Da epidemien brøt ut i Norge i mars tok det ikke lang tid før alle våre kunders aktivitet lå brakk. Det var som om en flodbølge av lammelse hadde rammet, og vi fikk frykten satt i oss av tanken på å fysisk møte andre mennesker. For organisasjoner som har sitt hovedvirke å bringe mennesker sammen, var dette dårlig nytt.
I tider med uvisshet er det én ting mennesker søker, og det er svar. Og i starten gikk våre krefter til å dekke opp dette. Til tross for at verken vi, eller myndigheten hadde noen svar, gjorde vi vårt ytterste for at den lille informasjon som var der ute skulle nå frem, og våre kunders medlemmer skulle føle seg så ivaretatt som mulig.
Nye muligheter
Da støvet så smått begynte å legge seg ble det tydelig at det var ting vi kunne gjøre for kundene, og deres medlemmer. Men vi måtte tenke nytt, og vi måtte tenke digitalt. Prostatakreftforeningen fikk raskt en koronatelefon der medlemmene kunne ringe inn med sine bekymringer rundt viruset; Munn- og halskreftforeningen fikk arrangert en ukentlig virtuell quiz for å ivareta det sosiale behovet; Lymfekreftforeningen lanserte et 8-ukers yogakurs i tillegg til digitale samtalegrupper, et sted medlemmene kunne møtes i små grupper sammen med en profesjonell veileder og få hjelp til å sette ord på tankene sine; Autismeforeningen i Norge lagde en webinarserie for voksne med Asperger. Og i 2021 ser vi frem til å realisere både en likepersonsapp, en fysisk Bingoturné, og digital treningsdagbok.
Digital omvending
Det finnes alltid muligheter. Noen ganger kan de være ekstra vanskelig å se, men når man er flere sammen er det lettere å finne lyset. Deri ligger vår styrke. Hele vårt team brenner for at våre kunder, og deres medlemmer, skal ivaretas på en best mulig måte, og vi gjør det vi må for å tilpasse oss, selv til verdensomspennende epidemier.
2020 har om ikke annet minnet oss på hvor viktig det er med menneskelig kontakt. Selv oss nordmenn, som kan spøke av at vi ikke blir så berørt av verken én- eller to-meters regelen, så trenger vi menneskelig kontakt. Den virtuelle kontakten kan på ingen måte erstatte denne, men inntil ting vender tilbake til normalt får vi ta oss til takke med den, og sette pris på at vi i det aller minste har den.
